Finally at Shetland. Lerwick is a nice little town. Had a very good sail over from Norway. The rest is almost to call history now, but google translate does a fantastic job if your interested. I know, I just tried. Some word are translated wrong, but very few. You will understand what it should be.
Da har vi endelig gjort landfall på Shetland. Nærmere bestemt Lerwick.
Lurer på hva de første vikingene opplevde og følte da de så “landet” komme fram i havdisen. For oss var det spesielt som det jo er når man har vært ute i havet en stund og ikke sett land. Vi rullet bokstavelig talt inn. De siste 40 nautiske var det så og si vindstille, og masse store dønninger. Autopiloten klarte ikke å rette opp så vi måtte styre selv et par timer. Før det hadde vi hatt fin seilvind, og vi gjorde seilasen Tananger til Lerwick på ganske nøyaktig 36 timer. Starten blei som planlagt på fredag ca kl. 1130 og vi ankom lørdag kveld kl 2330. Det eneste vi har sett underveis er noen lastebåter og et par oljerigger. Og sjøfugler, som havsuler, lundefugl, havhest, og den vanlige “gråmåsen”.
Det er for en som meg som er turist her ganske så fin liten by, Lerwick. Bygd i steinblokker og betong med trange gater. Terrenget utenfor byen ser ut som vi er langs kysten av Finnmark så eneste forskjellen blir nesten bare arkitekturen og språket. En del båter i havna så vi la oss utpå en annen norsk båt som forlot for Norge neste morran og da fikk vi fin kaiplass. Litt ut på dagen fikk vi selskap av en tysk seilbåt som la seg ut på oss. Ved ankomst meldte vi oss til Shetland coastguard og inn i havna meldte vi fra til port controll. En veldig høflig og trivelig kar anviste hvor det var plass. Neste dag skulle jeg gjøre opp for oss på kontoret men fikk bare beskjed om å komme innom på mandag.
Nå venter vi på værvindu for seiling sørover til Fair Isle, Orkney og Scotland. I morra kommer et nytt stormsenter forbi, men slik det ser ut så skal det gå helt fint å seile ut og sørover på onsdag formiddag.
Darren Woodman forlater oss i morra men Øyvind blir fortsatt med, kanskje helt til Belfast. Det føles godt å endelig være i gang . Selv om jeg starta fra Sandefjord så føles det likevel som at det starter nå. Så får tiden vise hvor lenge jeg blir å holde på og hvor langt jeg kommer. Jeg er for gammel til å spå langt fram i tid, alt kan skje. Noen turer hjem blir det av og til og det er mange ting hjemme som ligger nært og som nok kommer til å bli et savn av og til, men nå skal det oppleves og seiles.
Traff et hyggelig Fransk ektepar som er på vei til Norge etter å ha seilt verden rundt over flere år. De hadde masse opplysninger som er nyttige for meg og så vet jeg en god del om Norge og nordover som de skulle så det blir en god del bytte av info litt senere.
S/Y Procyon 