Landligge i Vigo, og montering av solceller.

Det er noen dager siden vi starta seilasen fra La Coruna og sørover kysten av Costa del Morte, eller på Spansk, Costa del la Muerte.  Dødens kyst. Kysten her er en del av Galician kyst. Navnet fikk den fordi det er fylt opp med skipsvrak. Den er veldig eksponert for Atlanteren og har vært utsatt for flere “oljeutslipp”.20180904_113740                                                                Blant annet fra Gresk eide  “Prestige” som forliste utenfor kysten i 2002. En Romersk legende sier at dette området var verdens ende. “Finis -terra”.  Men før vi rundet Finisterra så gikk vi inn til Canmarinas. En liten fisker landsby hvor vi la oss for anker. Vi hadde hatt flott seilvind og måtte faktisk rulle inn litt da det blåste ganske så friskt i kastene. Det var flott å ankre inne i bukta. To andre norske båter var allerede for anker. “Malik” fra Tromsø kjenner jeg fra før. Skipper Magnus ble jeg kjent med på D5L kurset i Stavanger.

Neste dag var gråvær og regn så vi fiksa litt på diverse. Bytta ut et slitt tau til hovedseilet, skrudde fast “frysa” i kjøleboksen og lå og svaia godt i vind og småbølger.                              .20180829_130755                                                                         Så blei det avgang til Port Finisterra    En rolig dag hvor kyststripa ikke levde opp til sitt rykte. Stille og rolig sjø, kun 23 nautiske. Det begynte å blåse litt ut på ettermiddagen, men da lå vi allerede til ankers. Det er ikke innbydende gjestehavn på stedet så valget var enkelt. Senere tok vi dingy`n til land en snartur. 20180829_193433                                                                                      En veldig “lokal” by. Vi så ingen andre turister enn oss selv. Havna var full av sjarker og større fiskebåter.

Et irritasjons problem måtte rettes på. Kunne ikke finne ut av hvorfor kjøla ikke gikk som normalt, og etter litt stanset helt. Feilen ble funnet i ei løs ledning. Det er rart hvordan småtteri kan føles stort. Vi har det for bra antar jeg.

Neste havn ble Muros. En flott seildag med passe vind. Muros har ei skikkelig flott og trivelig havn fant vi ut.  Blei et par dager. Fikk trimmet beina med å sykle opp til høyeste punktet i området. Tok et par timer, men det var verdt det. Ei helt vanvittig utsikt. 20180831_130821            Bildet er av Muros, og for den som zoomer inn på bildet så klarer man å se marinaen hvor vi ligger.  De andre bildene under er fra andre sia av toppen. 20180831_12432220180831_124308 Måtte ta et bilde mot fjellene i bakgrunnen. De er plantet med vindmøller så langt man kan se.  20180831_130827   Om kvelden ble det iskrem og Irish Coffee.

Da vi fortsatte neste dag var det vindstille den første timen før solgangsbrisen kom. God seilvind i riktig retning. Jeg hadde begynt på en dritt jobb. Toalettpumpa slapp inn vann i toalettet og jeg hadde sverget på at nå måtte jeg finne ut av det. Jeg hadde hatt pumpa av flere ganger, men nå hadde jeg bestemt meg for å ta av utløpsrøret. Ja ikke sant, dritt jobb. Men fant årsaken. Vakumventilen som skal låse returvannet sto litt åpen, ja på grunn av noe dritt selvfølgelig. Og siden har den holdt tett.

Så bar det inn i Ria De Arousa. Ei stor bukt med byer på begge sider, massevis av ungdommer på vannscooter, båter og ikke minst fullt opp av skjellfarmer. Vi har laksemerder, Spanjolene har “skjellmerder” om det er lov og kalle dem for det. 20180901_16525420180901_172127            De ser ut som flåter og det er fullt mulig å gå i mellom med båt, men de er uten lys så slett ikke trygge for nattseilas. Vi fant oss ei flott sandstrand som vi la oss utenfor. Jeg hadde fått vite at vi nærmer oss et par nasjonal park øyer som det må tillatelse til for å navigere i nærheten av og for å kunne ankre opp ved. Søknad ble sendt på en torsdag. Mandag ringte jeg og tillatelsen var i boks.                                                                              Lørdagen før lå vi til ankers ved ei fin liten strand. Stille og rolig helt til det dukket opp en Spansk partybåt med fulle ungdommer og musikk så høyt at det skrapte i høytalerene. Da sola gikk ned stoppa musikken og båten forlot arenaen.

Så blei det øytur på oss. Ilas d Cies.

20180904_11061220180904_110618

Ei flott bukt med ei flott strand , men mye mere folksomt enn jeg hadde trodd. Her kom det Spanjoler og turister med hurtigbåter med sikkert minst 100 personer ombord i hver. Der var en campingplass hvor noen hadde med telt og andre leide seg et.20180904_113055                                                En liten kafe /restaurant for litt mat er også i området. Det kan vel sies at nasjonalparken blir brukt. Tur til øya kjøpes inne i Vigo.  Tillatelsen min gjaldt navigering og oppankring. Det er strenge restriksjoner på søppel. Vi plukket opp 3 plastflasker som fløt forbi oss. 20180904_112104

Siden Eirik skulle reise to dager senere så blei det bare ei natt til ankers før vi gikk inn til Vigo.  Ligger nå i Marina Davila Sport. Ei grei nok havn. Litt mye svell av og til og et bra lite stykke inn til byen, men har jo sykkel. Trivelige og hjelpsomme folk som jobber her.  Å finne noen til å ordne med solceller tok 5 minutter.

I går kveld kom Steinar Øverli ombord og blir et par uker. Vi blir i området og jeg skal ikke seile herfra før ca 4 – 5 oktober. Før det skal solceller monteres og flere feriegjester kommer.

 

 

 

 

 

 

Indre del av Biscaya er langt. Dobbelt så langt som å krysse rett over

Men for en tur det har vært. jeg har vært i havner som var så trang og små at jeg lurte på hvordan i all verden kan jeg komme ut herfra. Jeg har sett byer og landsbyer på små Franske øyer og massevis av slott og borger. Statuer og arkitektoniske byggverk både i Frankrike og Spania. Kanskje mest i Spania.

Port Joinville på øya Il d Yeu. Ei flott lita øy med en liten fransk ferieby. Trange gater, masse folk, gatekafeer i hopetall og enorme mengder med sykler.IMG_1511 Bare på noen hundre meter var det minst 5 plasser hvor det kunne leies sykler. Havna var liten og trang men helt OK. Ble plassert utpå 3 andre.

Vi var inne bare ei natt før vi seilte ned til Il D Re, ca 55 nautiske. En flott seilas nedover hvor jeg fikk trent meg på vindroret.

Port St. Martin må vel være den fineste lille feriebyen så langt og den trangeste havna. Vi kom inn like før det ble mørkt. Havna var jævlig trang. Han som viste meg plassen jeg skulle ligge var jeg sikker på spøkte med meg, men neida, her var det bare å stålsette seg for fin manøvrering. Med litt pushhjelp fra havnevakta så kom vi på plass utenpå 2 svære cabincruisere.

Neste dag var kort. Kun to tre timer over til

La Rochelle. Vi lå i marinaen lengst ute så det var et stykke inn til gammelbyen, men ikke lengre enn at det var en fin gåtur. Det blir ikke så mange av dem ombord. Siden vi kom inn tidlig på dagen så fikk vi en god dag til rådighet til å se byen. Særlig gamlebyen med sine flotte bygninger og trange gater er verdt besøket.

Disse to tårnene markerer “inngangsporten” til en av de mindre båthavnene helt inne i gamlebyen.

Byen var en opplevelse som turistby, men for mye turister etter min smak. Det gjorde seg også utslag i servicen på serveringa og maten. Ihvertfall der vi var. Var ikke spesielt imponert. Sånn blir det kanskje når alt for mange skal ha servering på samme tid.  Etter La Rochelle skulle vi videre ned til Bayonne. Siste Franske by før Spania. Ei strekning på 170 nm ca. I Bayonne ville vi få et til mannskap. Kristoffer, vennen til Anna.

Bayonne er en rolig liten by. Vi lå litt utenfor i en liten marina. Det ble en sykkelrunde på meg i en enorm park med flotte sykkelstier. Det var mye folk ute i parken. Eldre og unge. Mange som syklet og løp. Byen er helt ordinær, men flott tilrettelagt for gående og syklister. Må si jeg er imponert over hvor flott sykkelveiene er, og godt oppmerket. IMG_1531Bildet er fra innseilinga til byen som ligger et lite stykke opp ei elv. Bildet under er hentet fra turistinformasjon på nettet.

Bayonne_aerienSpania neste stopp. Kun 23 nautiske til

San Sebastian. Det er litt historisk sus over navnet og det er masse historie knyttet til byene San Sebastian og Bilbao. Vi kom inn tidlig ettermiddag og havna var full så vi ble tildelt ei bøye. Ankringsplasser var det dårlig med. Vi dro ikke på land om kvelden. Det var full fest i byen. Utpå natta ble det fyrverkeri. Det gikk noen hundre tusen opp i røyk kan man si.            IMG_1574 Neste dag gjorde vi oss klar med dingy og påhenger, men det gikk ikke lang tid før det dukka opp en kar og sa at det ikke var tillatt med dingy inn til byen. Det var imidlertid gratis med vann taxi så det var bare å si fra. De gikk døgnet rundt.  San Sebastian var en flott by med flotte parker og mange flotte bygninger. Jeg lar bildene under snakke for seg selv.

Fikk et tydelig inntrykk av at Spanjolene, eller Baskerne, vi er jo i Basker land, en provins i Spania, liker seg godt på stranda. Den var overfylt. 20180819_122123 Basker land omfatter også Bilbao.

Bilbao ligger et bra stykke lengre inn enn havna vi lå i. Det var ikke mulig å gå inn elva uten spesiell tillatelse. 20180820_150620 Fra Bilbao til Gijon var det 121 nm med vindstille. Motordur hele natta. Vi var bare noen timer i Gijon som så ut til å være en helt ok fin by. Skulle gjerne vært der lengre men mannskapet hadde bestilt flybillett fra La Coruna så for at han skulle få sett litt der så var det bare å gå videre. Ei ny lang natt til motordur på blikke stille hav.

La Coruna.  Her har vi vært noen dager nå. Kom inn 23.8. 24 august ble jeg 67 år. Nå kan jeg reise på honnør billett. Men vet ikke hvor. Tok med meg mannskapet ut på en liten feiring. Var litt artig og få denne lille avisnotisen fra Anne Marie Opstad som hadde sett den i Aftenposten.147_1535201156946

Skal seile videre sørover i morgen, mandag 27. august.  Geoff Gill er reist hjem og ombord er Ålesundingen Eirik Solvang kommet. Fornøyd med å ha norsk mann ombord igjen.

Byen er flott, med masse å se på. Flotte sykkelveier og strender i nærheten. Vi ligger innerst i marina real. Ligger rett nedfor en pub/restaurant med levende musikk hver kveld. Men de avslutter tidlig så det er helt ok. Massevis av spise og drikke steder og store åpne plasser med skulpturer og flotte byggverk.

De fleste som krysser Biscaya bruker La Coruna som mellomstopp på vei mot Middelhavet eller Grand Canaria. Vi skal nå fortsette sakte nedover kysten til Gibraltar. Tenker ikke å forlate Gibraltar før langt ut i oktober. Det kommer til å bli mye ankring i bukter i tillegg til marinaer før den tid.

Guernsey, Brest, Golfe du Morbihan, La Turballe.

Det er for sent nå å angre på at man aldri lærte seg og snakke Fransk.  Franskmenn snakker veldig lite og dårlig engelsk, men vi klarer oss.

Etter Falmouth gikk turen rett over den Engelske kanalen til Guernsey som er en av kanaløyene som ligger ganske nært kysten av Frankrike.  Der ventet et nytt mannskap som kom pakket i 5 pappesker. Det nye mannskapet hverken sover eller spiser. Jeg hadde vært så dristig at jeg hadde bestilt et hydrovane vindror.  For de av dere som ikke helt vet hva dette er så er det et ekstra ror som monteres bak på båten og som styrer ved hjelp av vinden. Bruker ikke strøm og kan i tillegg brukes som ekstra ror om uhellet skulle være ute med hovedroret. Da gjenstår det bare å sette navn på herligheta.

Tanken var at jeg måtte få noen til å hjelpe til med monteringa. Det var det ingen som kunne, ville eller hadde tid til på Guernsey.  Pakkene ble stuet ombord inntil videre.

Guernsey var spesielt. Jeg var i St. Peter Port som var hovedbyen på øya. “Byen” lå nede ved havna og besto stort sett av en hovedgate. Jeg syklet en del i området og det var mye villa strøk. Mange herskapsboliger kan man si20180731_073909

Havna var lukket på grunn av stor forskjell på flo og fjære.  Så havna jeg lå i tørket ikke ut på fjære sjø. Noe nabo havna gjorde.  20180731_164422

Fra Guernsey til Brest hadde vi ei rolig natt med lite vind så det blei en del motor. Men en fantastisk solnedgang og stjernehimmel. 20180802_214811

Brest anløp vi på formiddagen neste dag i sol og varmt. Fikk lagt oss med hekken inn slik at jeg kunne begynne å jobbe med monteringa av vindpiloten. Hadde bestemt meg for at det måtte jeg vel klare og få til.  Brest er en ganske stor by og var ikke så lett å finne fram i, da jeg måtte ha tak i flere ting til hjelp under monteringa, men google maps fungerer flott på mobilen.  Vi la til kai den 4. august og 8 august forlot vi kaia med nymontert vindror. Hele prosessen med montering ble gjort uten hjelp, så godt fornøyd da jeg hadde svetta meg ferdig i 30 +.i 2 fulle dager.

Ut fra Brest og sørover til Golfe du Morbihan seilte vi i et strekk. 160 nautiske. Ikke så langt med tanke på hvor langt jeg har tenkt meg.  Vi hadde først tenkt å gå inn i Croustey, som var blitt anbefalt av en Fransk seiler, men da vi gikk inn der opplevde vi mere trafikk inn og ut enn det som føltes ok. Inne i havna bestemte vi oss for å snu og gå over til Gulfe du Morbihan og ligge på svai.IMG_1498

Morbihan er en innlands sjø med mange holmer og øyer. Innseilinga må gjøres på riktig tidspunkt da strømmen går 8 knop den ene eller andre veien. Vel på innsiden er det rolig.  Vi hadde ei rolig natt til ankers.

La Turballe er ikke så langt fra Morbihan så det var fort gjort. Her har vi vært i nesten 3 døgn. Vært en del sykkel turer i området. Helt flatt overalt. En fin liten Fransk ferieby.la-turballe-15707-1_w600

Lokalt marked og musikk hele dagen. Flotte sandstrender. Kom over en salt “farm” på en av sykkelturene. 20180811_140340

Ikke mye å ta bilder av for å få noe innblikk i hvordan byen ser ut. Helt ordinært men med koselige små gater og mange typiske gatekafeer. Franskmenn og kvinner er hyggelige og serviceminded selv om de ikke forstår så mye engelsk. Alt ordner seg.

I morra tidlig skal vi videre til ei øy utenfor kysten her. Så blir det hopping sørover via La Rochelle. San Sebastian, Bilbao, og litt til til før La Coruna.

Arklow, Wilford Haven, Scillies og Falmouth

Det er lørdag kveld i Falmouth. Det regner som besatt så cockpit har fått på seg kalesjen slik at det er det mulig å sitte “ute” uten å bli pisse blaut.

Siden forige post har vi krysset Irske sjøen enda en gang til. Først hadde vi en kort dag fra Dublin til Arklow . En liten Irsk kystby.  Måtte opp ei elv noen hundre meter og den var dyp nok til at vi lå fint  på fjære sjø.  Stille og rolig plass med noen få båter langs kaia. Det skulle bli annerledes på andre sia av “fjorden”.

20180721_195201
Milford Haven.

Det var såpass langt over at vi starta litt seint på dagen og seilte hele natta pluss litt til. Mitt Belgiske mannskap hadde ikke gjort natt seilas før så jeg fikk ei lang vakt.  Vi måtte vente på flo sjø før vi slapp inn i marinaen.  Var helt ok det. Slengte ut ankret i ei bukt og fikk noen timer på øyet. Inne i marinaen var det trangt, men vi fant anvist bås og ble liggende et par dager. Trengte et par småting og det lokale verksted hadde det meste. Eieren tok meg med på en biltur for å få tak i den rette gasskoblinga og der solgte de jaggu meg  potet i tillegg.                                                            Jeg hadde ikke det Engelske gjesteflagget, men da jeg skulle kjøpe det så var han bestemt på at jeg også måtte ha Wales sitt flagg. Og det var jo i Wales jeg befant meg, så da ble det begge.

20180725_170707
Scilly Islands.

Eller Scillies som de lokale sier. Det var som å komme til sydligere breddegrader. De var absolutt verdt besøket. Vi fortøyde i en mooring inne i New Grimsby sound.  Et populært feriested.  Lokale ferger som fraktet folk mellom plassene.  Ingen biltrafikk. Kun elektriske “golfbiler”. Jeg så en traktor, en gammel Massey Ferguson det var det hele. “Dingyen”, lettbåten, kom på vannet, påhengeren på, og startet gjorde den med en gang. Takk til Roger Fossøy som ba meg beholde påhengsmotoren etter at vi var på Svalbard i fjor sommer. Går som ei kule.

Vi seilte neste dag over til St. Marys og Hugh Town. Mooringsbøye også her. ( Det finnes ikke marinaer for å ligge ved kai på øyene.)  Men denne var ikke særlig rolig . Dønninger fra Alanteren rullet inn konstant, så noen god natt hadde vi ikke. En liten koselig by med sine trange gater var det likevel ok å ha besøkt.

Falmouth neste.

Hadde flott seilvind utover dagen og etterhvert en fin liten kuling de siste timene.  Da vi rundet en av oddene et par nautiske for nærme så fikk vi føle på strøm, vind og bølger i et sammensurium. Skulle tro at siden vi hadde strøm og vind med oss at det da skulle være ok, men båten hadde ikke peiling på hvor den skulle gjøre av seg, så det ble mye dansing mellom topper og daler. Man kan si at teakdekket ombord ble ganske så vått. Jeg hadde det både trivelig og artig, men mannskapet så noe alvorlig ut, og den kvinnelige delen la seg nede i salongen og “slappet av”.

20180728_151626
Falmouth.

Jeg har aldri sett, ( inntil nå) så mange seilbåter, og andre, inne i ei og samme havn. Halve England må jo ha søkt inn her på grunn av den varslede kulingen.  Falmouth er regnet som verdens tredje største naturlige havn.  Det ligger hundrevis av båter fortøyd til mooringer og til ankers og sikkert det samme inne i denne ene marinaen hvor vi gikk inn.  Jeg hadde snakket med “harbour master” på telefon tidligere på dagen så her var det bare å prøve å finne ut av det.  Det var ingen ledige plasser. Ingen båter lå alene, de fleste lå to og tre sammen.  Vi endte opp som tredje båt utenpå en fra Nederland.  Denne og den på innsiden skulle ligge til mandag så det passet oss fint.

Falmouth er en trivelig småby. Trange gater og mye folk. Turistby med  butikker, restauranter og puber. Det betyr ikke at byen ikke er verdt besøket. Det er den så absolutt. Selv om det egentlig ikke er så mye å ta bilder av så legger jeg ved et par.

Jeg fikk unnagjort klesvasken.  På høy tid.  Posen med skittentøy var begynt å bli ganske så stor.  Nå ser jeg fram til å krysse kanalen over til Guernsey og Channel Islands og derfra nedover langs den Franske kysten til Spania og Portugal.   Nå står Jon Michelet for tur med  “En sjøens helt,. Blodige strender”.  Og ute siler regnet nesten vannrett ned.

Ankom Belfast tidlig 11 Juli i duskregn og tåke

Lite visste vi at den 12 Juli var Protestantisk “helligdag”.  Fra google, (wikipedia) kan det leses: The Twelfth (also called the Glorious Twelfth or Orangemen’s Day) is an Ulster Protestant celebration held on 12 July. It began during the late 18th century in Ulster. It celebrates the Glorious Revolution (1688) and victory of Protestant king William of Orange over Catholic king James II at the Battle of the Boyne (1690), which began the Protestant Ascendancyin Ireland.  Litt mere lengre ned.

Innseilinga var grei nok den. Godt merka og etter å ha fått anvisning på vhf n så var det flott å komme greit helt inn i bysentrum til en liten marina. Den rimeligste marinaen så langt. 18 pund som er billigere enn Tromsø, og inkluderer vaskemaskin, dusj og strøm.

Siden vi hadde seilt hele natta så ble det ikke spesielt lang dag på oss. Øyvind måtte reise hjem da pliktene hjemme kalte. Kjedelig at en så trivelig kar ikke kunne være med lengre.

Utover natta til den 12 hørte vi sirener og fyrverkeri. Det var ingen tvil om at feiring var på gang.   Ut på dagen kom sykkelen til sin rett, Iwona leide seg en bysykkel og vi dro på selvkomponert sightseeing.  Belfast er en spesiell by med sin historie. Feiringen som hadde vært om natta og fortsatt var,  gjorde at det var mye  å se. Flagg, ( Engelske), fulle folk, søppel osv. Dette var ikke noen vanlig 17 mai feiring nei. Det vibrerte av “spenning” i byen.  Oppe i en memorial park traff vi et hyggelig par som fortalte en del.  Vi befant oss nå i Shankill Road som er en av Belfasts hovedgater, som strekker seg omkring halvannen kilometer utover fra sentrum. Den går gjennom et område som er nesten utelukkende protestantisk, og gaten har blitt et symbol på det protestantiske Belfast på samme måte som Falls Road er et symbol på den katolske delen av byen. Det ligger mest butikker og næringseiendommer langs selve Shankill Road, mens boliger ligger i de mange sidegatene.

Våre “venner” i parken fortalte hvor vi skulle dra for å se paradene og “muren” som er blitt bygget mellom de nevnte områder.  Det var spesielt. Bildene sier noe, men det var en selsom opplevelse å være der.  Katolske  Falls Road og Protestantiske Shankill Road var mål for en rekke angrep. Verste var Shankill bomben som drepte 10 mennesker den 23/10 i 1993.  Jeg legger inn flere bilder fra muren og noen av alle maleriene på den.  Vi brukte så mye tid på vår sightseeing at vi rakk ikke åpningstia til Titanic museum.  Det var greit det, har jo sett filmen.  Under bildene fortsetter seilinga over til Isle Of Man.


IMG_1468
Peel, Isle of Man.
(Her snakker vi flo og fjære. Det nærmer seg 7 meter og havna er lukket. Det er kun mulig å gå inn, ut + – 2 timer høyvann.)

Vi brukte laaang tid de siste nautiske inn. Rett etter at det ble mørkt fant vi “båsen” inne i havna. Jeg tar ikke hardt i om jeg beskriver plassen/byen som den flotteste så langt. Havneavgiften var av det dyre slaget, (300 kr døgnet), men greit nok. Kan nesten si det var verdt det. Og igjen, også her har vikingene satt sine spor. Masse historie, og et flott museum.  Det blei en liten topp tur og “slotts” besøk.

Jeg lærte at Isle Of Man ikke er en del av Europa, ihvertfall ikke når det kommer til telefon og data. Det er greit å få melding om det så man slipper å bli overrasket. To dager senere fortsatt vi tilbake over Irskesjøen til Dublin. Virker kanskje noe søkt å seile fram og tilbake, men når det passer slik med vinden, så hvorfor ikke.

Dublin: en storby med masse folk, mange puber, whisky og wiskey, veldig mye trafikk, men god trafikkultur. Godt oppmerka sykkelvei i gatene noe som passa fint da jeg syklet rundt i byen. Det som var verst var at det kunne ikke sykles sakte, da måtte man heller gå på fortauet.  I Dublin ble det hop on hop off buss. Veldig mye info og bygninger og berømtheter.  Det tok sin tid da det hop off  og on på to forskjellige destilleri.  Jameson, det ene, har egentlig flyttet “fabrikken” ut av byen, men har det gamle destilleriet som visning og utsalg.  Et nytt destilleri hadde startet opp inne i en gammel kirke, i følge guiden så laget de nå whisky på alteret.  Hjemme kan vi si noe som at all moro uten alkohol er kunstig moro. I Irland sier de at alle gode historier kommer når det drikkes alkohol. Er det noen som har hørt en god historie fra noen som spiser salat.?

Iwona mønstret av her i Dublin og Patrick og Lize møsntret på. De skal være med fram til Brest.

Det siste for denne gang får bli 3 bilder som har med whisky å gjøre. Vi høres igjen om noen breddegrader.

Tenk deg å våkne opp, se ut over landskapet, og du er sikker på at du er hjemme i norske fjorder.

Det er slik jeg opplever Scotland, i hvert fall så langt. Shetland, Orknøyene og nordlige deler av Scotland er bratte klipper og åpent landskap med lite eller ingen skog.  Lengre sør kom skogen og på avstand var det rolige åser og høyere «fjell».  Etter Caledonien Canal ble det høyere «fjell» og flere «fjorder» og vi snakket om det om bord, Øyvind og meg. Dette er jo akkurat som hjemme. Mens mitt amerikanske mannskap bare var overveldet over hvor flott alt var.

Kaledonien kanal viste seg å bli en flott opplevelse. Late og korte varme dager.  Masse sluser og en hel del svingbruer som skulle åpnes.  Før vi starta på kanalen lå vi 3 dager i Seaport marina og ventet på et nytt mannskap som skulle komme fra USA.  Vi tok oss en lang bytur i Inverness. Det vil si at jeg skulle sjekke ut gasskoblinger og gassbeholdere og ble fortalt at det var på andre siden av byen. Det tok oss en stund og gå dit og tilbake uten å ha funnet ut noe.  Etter hvert fikk vi vite at «Farm House», eller som i Norge, Felleskjøpet, hadde slikt. Og det nærmeste var 100 meter fra der vi lå. Vi fikk oss en nødvendig trimtur.

Det var som sagt et flott landskap å reise gjennom. Minte meg flere ganger på at det var nesten som å padle rolige partier på Karasjohka. Masse skog på begge sider og helt stille vann.

Underveis passerte vi flere historiske steder, og av og til en båt som hadde funnet sitt gravsted. Vi stoppet ved Invergarry Castle,  en ruin av et slott, men med mye historie fra gammel klantid i Scotland.  Wikipedia forteller hele historia for den interesserte.

Neptuns staircase: Siste slusene, 8 til sammen var bratt nedover, og de bar sitt navn med rette.  .

Fint å komme ut på sjøen igjen, men været var ikke med oss denne gangen. Lite vind og selvfølgelig rett i mot. Vi gikk ikke så langt.

Oban: En liten by bygd opp rundt et whisky destilleri. Og vi dit!  De hadde selvfølgelig tur med guide og smaking. Turen tok en time pluss at det måtte jo handles litt whisky. Nøyde meg med 2 flasker.

IMG_1394

Ellers var det noen hoteller og en masse puberVi besøkte ingen av dem. Havna var helt OK og helt inne i byen, og sikkert derfor den var litt i dyreste laget.

Vi hadde en fin tur videre til Crinan canal som i følge reklamen er et av de fineste områdene, og skal være en opplevelse av de sjeldne.  Bare for å konkludere allerede. Vi som er fra verdens vakreste områder i verdens vakreste land, vi har sett det flottere. Men det var flott. De skal ha det.

Og i Crinan rett innenfor de første slusene fant vi ut at vi ville være ei natt. Det var et lite og «lukka» område. Høye åser og et veldig lite havnebasseng.

Neste dag var det å starte på Crinan.  Vi måtte operere slusene selv, og det var trangt å gå inn, og når vi i tillegg hadde en annen båt samtidig som oss ,med en skipper som slet med et mannskap som ikke kunne noe av det skipperen ville, så var det rimelig hektisk noen ganger.  Og så fikk vi vite etterhvert at eieren av båten var en berømt  “artist” som hadde leid inn skipperen. Men vi hadde uansett ikke peiling på hvem eller hva. Men hyggelige folk som takket masse for all hjelp underveis.  Vi er nå i havna på andre siden av Crinan og de er fortøyd på utsiden av oss. Skipperen  har levert meg en lapp med opplysninger om seg selv og vil gjerne være med som mannskap senere.

Begynner den virkelig “reisen” nå eller er vi bare underveis?  I morgen starter vi på en etappe som er 100 nautiske sånn ca. Over til Belfast i Nord Irland. Jeg har ikke gjesteflagg for Nord Irland. De har eget flagg forteller folk her men det beste sier de er å ikke ha noe gjesteflagg. Fordi noen vil se det Nord Irske og noen vil se det Engelske.  Jeg har en plan om å gå helt inn til Belfast havn og marinaen som ligger helt inne i byen. Det blir spennende. Tror jeg. Håper der er plass.

Scotland, whisky og å la båten stå på grunn ved fjære sjø.

Da vi endelig kom oss ut fra Kirkwall på Orknøyene hadde vi flott seilvind ned til Wick, nord i Scotland. Det var ikke lange turen. 53 nautiske mil. Om du noen gang har tenkt deg med seilbåt til Kirkwall så pass på vestavinden, den tar skikkelig i havna.

Wick derimot var noe helt annet. Ei veldig beskyttet havn, to svære høye moloer som man måtte ta som en S sving  for å komme inn til indre havn. Trivelig havnevakt tok i mot oss. Det var ettermiddag og søndag så vi antok at det meste var stengt, men på land måtte vi og fikk oss en vassen fish and chips som egentlig var ganske god.  Underveis  tilbake til båten så gikk vi forbi “polet” som merkelig nok var åpent sånn i 22 tia på søndag kveld. Måtte jo ha ei flaske av den lokale whiskyen. Old Pulteney.

20180626_232709

Problemet med god whisky er at den varer så kort tid, og det er jo beklagelig når det tok 12 år å få den ferdig. Fabrikken /destilleriet lå ikke langt fra kaia men var ikke åpent for visning.  Wick er en flott liten by med de typiske steinhusene som man ser alle steder. Jeg kunne ikke se store forskjellen på byene vi hadde vært i så langt. Lerwick , Kirkwall, og nå Wick.

Whaligo Steps:  Da vi forlot Wick seilte vi veldig nærme kysten. Det er et spesielt landskap med svært høy og bratt kystlinje. Jeg hadde fått et tips fra Elaine Brown, “Flyinghigh” om plassen. Eller rettere bukta.  Hadde det ikke vært vindstille og rolig sjø så hadde det vært vanskelig og komme så nært. Bukta var i sin tid landingsplass for sildefiske, og historien forteller at fiskerkonene bar kurver med sild på hodet opp til toppen. 365 trinn mer eller mindre hugget ut i fjellet. Det var et yrende fugleliv overalt. Hele kysten her er et eneste stort fuglefjell.  Ser du godt etter på bildet så ser du en mur med mur rester, og trappa som går opp mot toppen. Fjellet er fullt av grotter og huler. Hadde vært en opplevelse å padle inn i alle grottene, men sikkert ikke ufarlig.

IMG_1318

Helmsdale: Vi gikk sakte for motor videre sørover langs kysten og underveis ringte jeg havnesjefen i Helmsdale. Joda det var bare å komme inn, der var plass, men ikke før det var nesten flo sjø. Litt over 4 meter forskjell, så 2 timer før flo var greit.  Helt fint inne, godt beskyttet bak stor og høy molo fortøyde vi til flytebrygga. På vei inn ble vi fulgt av en stor flokk delfiner som lekte seg rundt båten.  Det havnesjefen ikke fortalte var at på fjære sjø ble det bare 50 cm vann under kjølen.  Procyon stikker 175.  Jeg våknet ved at jeg  rullet ut av køya. Vi hadde sunket godt ned i gjørma og da det ikke var mere gjørme så la båten seg over. Det blei ei god slagside så det var bare å skore seg opp og legge seg til å sove igjen.  Ut på formiddagen var vi på rett kjøl og forlot på flo sjø. Dyreste havna til nå. Nesten 300 kr for å ligge i gjørma. Ja ja.   Bildene viser havna og havnesjefens kontorbygg.

Lossiemouth: Siden vi ikke hadde noe hastverk med å komme ned til Inverness så seilte vi i flott vind over fjorden til Lossiemouth.  En “høydare” som svensken ville sagt. Vi blei i 2 dager. Flott havn og flott område. Samme kjedelige bygg og gater, men jeg fikk meg en skikkelig trimtur på sykkelen på turstier i skog, og på ei flere kilometer lang sandstrand. Vi hadde en litt ubehagelig opplevelse i havna da en eldre mann fikk hjertestopp ombord i en liten båt rett ved siden av oss. Vi var på land da det skjedde men ambulanse og politi fylte opp kaia da vi kom til båten. Det virket som de klarte å holde liv i han fram til ambulansen kjørte avgårde.

Cromarthy:  Ny tur over fjorden. Nå skulle vi inn en liten sidefjord til en liten plass som heter Cromarthy.  Der skulle vi ankre for natta, noe vi også gjorde. Men naboene som var ankret der fra før var et spesielt syn. Har aldri vært så nærme oljerigger. Hele fjorden var full av rigger og ei svær “kai”.  men  god ankring sammen med flere andre større og mindre motor og seilbåter. Under innseilinga gjennom sundet fikk vi kjent litt på strøm og vind mot hverandre. Det toppet seg litt kan man si.

Inverness:  På vei innover ringte jeg opp kontoret til kanalen, og når vi var ganske nærme så var det VHF opprop og inn til Seaport marina kom vi i strålende vær og ei varmende sol og ikke minst veldig hyggelige slusefolk.  Lisensen for å bruke kanalen var unnagjort enkelt og greit i første slusa. ca 2500 kr for min 38 foter. Første døgn fritt i Seaport marina, deretter 5 pund døgnet pluss strøm på samme plass. Resten av ankring /moring eller kaiplass i kanalen er i de 2500.  Her i seaport venter vi til den 3. juli da vi får et mannskap til.  Øyvind blir med videre noe jeg er kjempeglad for.  Neste skriblerier fra min side blir etter at kanalen er unnagjort.