Tenk deg å våkne opp, se ut over landskapet, og du er sikker på at du er hjemme i norske fjorder.

Det er slik jeg opplever Scotland, i hvert fall så langt. Shetland, Orknøyene og nordlige deler av Scotland er bratte klipper og åpent landskap med lite eller ingen skog.  Lengre sør kom skogen og på avstand var det rolige åser og høyere «fjell».  Etter Caledonien Canal ble det høyere «fjell» og flere «fjorder» og vi snakket om det om bord, Øyvind og meg. Dette er jo akkurat som hjemme. Mens mitt amerikanske mannskap bare var overveldet over hvor flott alt var.

Kaledonien kanal viste seg å bli en flott opplevelse. Late og korte varme dager.  Masse sluser og en hel del svingbruer som skulle åpnes.  Før vi starta på kanalen lå vi 3 dager i Seaport marina og ventet på et nytt mannskap som skulle komme fra USA.  Vi tok oss en lang bytur i Inverness. Det vil si at jeg skulle sjekke ut gasskoblinger og gassbeholdere og ble fortalt at det var på andre siden av byen. Det tok oss en stund og gå dit og tilbake uten å ha funnet ut noe.  Etter hvert fikk vi vite at «Farm House», eller som i Norge, Felleskjøpet, hadde slikt. Og det nærmeste var 100 meter fra der vi lå. Vi fikk oss en nødvendig trimtur.

Det var som sagt et flott landskap å reise gjennom. Minte meg flere ganger på at det var nesten som å padle rolige partier på Karasjohka. Masse skog på begge sider og helt stille vann.

Underveis passerte vi flere historiske steder, og av og til en båt som hadde funnet sitt gravsted. Vi stoppet ved Invergarry Castle,  en ruin av et slott, men med mye historie fra gammel klantid i Scotland.  Wikipedia forteller hele historia for den interesserte.

Neptuns staircase: Siste slusene, 8 til sammen var bratt nedover, og de bar sitt navn med rette.  .

Fint å komme ut på sjøen igjen, men været var ikke med oss denne gangen. Lite vind og selvfølgelig rett i mot. Vi gikk ikke så langt.

Oban: En liten by bygd opp rundt et whisky destilleri. Og vi dit!  De hadde selvfølgelig tur med guide og smaking. Turen tok en time pluss at det måtte jo handles litt whisky. Nøyde meg med 2 flasker.IMG_1394

Ellers var det noen hoteller og en masse puberVi besøkte ingen av dem. Havna var helt OK og helt inne i byen, og sikkert derfor den var litt i dyreste laget.

Vi hadde en fin tur videre til Crinan canal som i følge reklamen er et av de fineste områdene, og skal være en opplevelse av de sjeldne.  Bare for å konkludere allerede. Vi som er fra verdens vakreste områder i verdens vakreste land, vi har sett det flottere. Men det var flott. De skal ha det.

Og i Crinan rett innenfor de første slusene fant vi ut at vi ville være ei natt. Det var et lite og «lukka» område. Høye åser og et veldig lite havnebasseng.

Neste dag var det å starte på Crinan.  Vi måtte operere slusene selv, og det var trangt å gå inn, og når vi i tillegg hadde en annen båt samtidig som oss ,med en skipper som slet med et mannskap som ikke kunne noe av det skipperen ville, så var det rimelig hektisk noen ganger.  Og så fikk vi vite etterhvert at eieren av båten var en berømt  “artist” som hadde leid inn skipperen. Men vi hadde uansett ikke peiling på hvem eller hva. Men hyggelige folk som takket masse for all hjelp underveis.  Vi er nå i havna på andre siden av Crinan og de er fortøyd på utsiden av oss. Skipperen  har levert meg en lapp med opplysninger om seg selv og vil gjerne være med som mannskap senere.

Begynner den virkelig “reisen” nå eller er vi bare underveis?  I morgen starter vi på en etappe som er 100 nautiske sånn ca. Over til Belfast i Nord Irland. Jeg har ikke gjesteflagg for Nord Irland. De har eget flagg forteller folk her men det beste sier de er å ikke ha noe gjesteflagg. Fordi noen vil se det Nord Irske og noen vil se det Engelske.  Jeg har en plan om å gå helt inn til Belfast havn og marinaen som ligger helt inne i byen. Det blir spennende. Tror jeg. Håper der er plass.

 

Scotland, whisky og å la båten stå på grunn ved fjære sjø.

Da vi endelig kom oss ut fra Kirkwall på Orknøyene hadde vi flott seilvind ned til Wick, nord i Scotland. Det var ikke lange turen. 53 nautiske mil. Om du noen gang har tenkt deg med seilbåt til Kirkwall så pass på vestavinden, den tar skikkelig i havna.

Wick derimot var noe helt annet. Ei veldig beskyttet havn, to svære høye moloer som man måtte ta som en S sving  for å komme inn til indre havn. Trivelig havnevakt tok i mot oss. Det var ettermiddag og søndag så vi antok at det meste var stengt, men på land måtte vi og fikk oss en vassen fish and chips som egentlig var ganske god.  Underveis  tilbake til båten så gikk vi forbi “polet” som merkelig nok var åpent sånn i 22 tia på søndag kveld. Måtte jo ha ei flaske av den lokale whiskyen. Old Pulteney. 20180626_232709 Problemet med god whisky er at den varer så kort tid, og det er jo beklagelig når det tok 12 år å få den ferdig. Fabrikken /destilleriet lå ikke langt fra kaia men var ikke åpent for visning.  Wick er en flott liten by med de typiske steinhusene som man ser alle steder. Jeg kunne ikke se store forskjellen på byene vi hadde vært i så langt. Lerwick , Kirkwall, og nå Wick.

Whaligo Steps:  Da vi forlot Wick seilte vi veldig nærme kysten. Det er et spesielt landskap med svært høy og bratt kystlinje. Jeg hadde fått et tips fra Elaine Brown, “Flyinghigh” om plassen. Eller rettere bukta.  Hadde det ikke vært vindstille og rolig sjø så hadde det vært vanskelig og komme så nært. Bukta var i sin tid landingsplass for sildefiske, og historien forteller at fiskerkonene bar kurver med sild på hodet opp til toppen. 365 trinn mer eller mindre hugget ut i fjellet. Det var et yrende fugleliv overalt. Hele kysten her er et eneste stort fuglefjell.  Ser du godt etter på bildet så ser du en mur med mur rester, og trappa som går opp mot toppen. Fjellet er fullt av grotter og huler. Hadde vært en opplevelse å padle inn i alle grottene, men sikkert ikke ufarlig.IMG_1318

Helmsdale: Vi gikk sakte for motor videre sørover langs kysten og underveis ringte jeg havnesjefen i Helmsdale. Joda det var bare å komme inn, der var plass, men ikke før det var nesten flo sjø. Litt over 4 meter forskjell, så 2 timer før flo var greit.  Helt fint inne, godt beskyttet bak stor og høy molo fortøyde vi til flytebrygga. På vei inn ble vi fulgt av en stor flokk delfiner som lekte seg rundt båten.  Det havnesjefen ikke fortalte var at på fjære sjø ble det bare 50 cm vann under kjølen.  Procyon stikker 175.  Jeg våknet ved at jeg  rullet ut av køya. Vi hadde sunket godt ned i gjørma og da det ikke var mere gjørme så la båten seg over. Det blei ei god slagside så det var bare å skore seg opp og legge seg til å sove igjen.  Ut på formiddagen var vi på rett kjøl og forlot på flo sjø. Dyreste havna til nå. Nesten 300 kr for å ligge i gjørma. Ja ja.   Bildene viser havna og havnesjefens kontorbygg.

 

Lossiemouth: Siden vi ikke hadde noe hastverk med å komme ned til Inverness så seilte vi i flott vind over fjorden til Lossiemouth.  En “høydare” som svensken ville sagt. Vi blei i 2 dager. Flott havn og flott område. Samme kjedelige bygg og gater, men jeg fikk meg en skikkelig trimtur på sykkelen på turstier i skog, og på ei flere kilometer lang sandstrand. Vi hadde en litt ubehagelig opplevelse i havna da en eldre mann fikk hjertestopp ombord i en liten båt rett ved siden av oss. Vi var på land da det skjedde men ambulanse og politi fylte opp kaia da vi kom til båten. Det virket som de klarte å holde liv i han fram til ambulansen kjørte avgårde.

Cromarthy:  Ny tur over fjorden. Nå skulle vi inn en liten sidefjord til en liten plass som heter Cromarthy.  Der skulle vi ankre for natta, noe vi også gjorde. Men naboene som var ankret der fra før var et spesielt syn. Har aldri vært så nærme oljerigger. Hele fjorden var full av rigger og ei svær “kai”.  men  god ankring sammen med flere andre større og mindre motor og seilbåter. Under innseilinga gjennom sundet fikk vi kjent litt på strøm og vind mot hverandre. Det toppet seg litt kan man si.

Inverness:  På vei innover ringte jeg opp kontoret til kanalen, og når vi var ganske nærme så var det VHF opprop og inn til Seaport marina kom vi i strålende vær og ei varmende sol og ikke minst veldig hyggelige slusefolk.  Lisensen for å bruke kanalen var unnagjort enkelt og greit i første slusa. ca 2500 kr for min 38 foter. Første døgn fritt i Seaport marina, deretter 5 pund døgnet pluss strøm på samme plass. Resten av ankring /moring eller kaiplass i kanalen er i de 2500.  Her i seaport venter vi til den 3. juli da vi får et mannskap til.  Øyvind blir med videre noe jeg er kjempeglad for.  Neste skriblerier fra min side blir etter at kanalen er unnagjort.

 

Orknøyene, stein, flatt jorbruksland og vikingene styrte her i sin tid.

Her vi ligger, ved bunkringskaia, en forlengelse av flytebrygga, og  full av båter da vi kom, føles det som om vi skal løftes inn på kaia.  Vi ligger i Kirkwall på Orknøyene og havna er enormt utsatt for vestavinden.  Da vi kom inn så la jeg ikke merke til at det var bunkringsplass der vi la oss, men havnesjefen var hyggeligheta personlig og sa vi bare skulle ligge. Ingen som kom og bunkret uansett sa han i det væretsom er nå. Om vi hadde prøvd så hadde vi ikke kommet oss bort fra kaia likevel.

Vi hadde flott seilvind ned fra Shetland. Gjorde en stopp på Fair Isle og fikk sett litt av øya som ligg omtrent halvveis mellom Shetland og Orknøyene. Den er liten, bare litt over 4 km lang og 2 km brei. Det er ca 70 innbyggere på øya og de fleste driv med småbruk. Vi la til kai i North Haven. Passasjen inn er trang og kan nok være vanskelig i dårlig vær fra nord med mye sjø.  Øya er full av fugl, mange av dem er sjeldne arter. Det er et eget fugleobservatorie hvor man kan leie rom og der finner man den eneste baren på øya.  Vi spurte om å få kjøpe frokost, (det passa med tia) men på grunn av at det hadde vært dårlig vær så lenge så hadde de ikke fått inn forsyninger, og hadde derfor ikke mere enn det de trengte til gjestene som bodde der.  Da ble det å steike egg og bacon ombord.

Kirkwall på Orknøyene (Mainland) seilte vi inn til på kvelden samme dag. Dagen etter var vi en runde i byen men ble egentlig litt lei av å gå i kø i trange gater sammen med hundrevis av turister fra en cruisebåt.  Jeg er sikker på at om vi hadde fulgt med strømmen så hadde vi kunnet gått ombord på cruiseskipet uten å ha blitt lagt merke til.

Orknøyene har ca 19 000 innbyggere. 7000 av dem bor i Kirkwall og 2000 på Stromness. Det er mengder med viking historie på øygruppa som lenge var Norsk.

I løpet av dagen har vi vært skikkelige turister. Vi tok buss til Stromness og ut til Skara Brae og til Ring of Brodgar.  Skara Brae var veldig spesielt med utgravninger som viste bosetninger over 4500 år gamle. For den interesserte så anbefales å google litt. Jeg legger inn en del bilder så dere kan få litt inntrykk.

Ankommet Shetland.

IMG_1264

Finally at Shetland. Lerwick is a nice little town. Had a very good sail over from Norway. The rest is almost to call history now, but google translate does a fantastic job if your interested. I know, I just tried. Some word are translated wrong, but very few. You will understand what it should be.

Da har vi endelig gjort landfall på Shetland. Nærmere bestemt Lerwick.

Lurer på hva de første vikingene opplevde og følte da de så “landet” komme fram i havdisen. For oss var det spesielt som det jo er når man har vært ute i havet en stund og ikke sett land.  Vi rullet bokstavelig talt inn. De siste 40 nautiske var det så og si vindstille, og masse store dønninger. Autopiloten klarte ikke å rette opp så vi måtte styre selv et par timer.  Før det hadde vi hatt fin seilvind, og vi gjorde seilasen Tananger til Lerwick på ganske nøyaktig 36 timer. Starten blei som planlagt på fredag ca kl. 1130 og vi ankom lørdag kveld kl 2330. Det eneste vi har sett underveis er noen lastebåter og et par oljerigger. Og sjøfugler, som havsuler, lundefugl, havhest, og den vanlige “gråmåsen”.

Det er for en som meg som er turist her ganske så fin liten by, Lerwick. Bygd i steinblokker og betong med trange gater. Terrenget utenfor byen ser ut som vi er langs kysten av Finnmark så eneste forskjellen blir nesten bare arkitekturen og språket. En del båter i havna så vi la oss utpå en annen norsk båt som forlot for Norge neste morran og da fikk vi fin kaiplass. Litt ut på dagen fikk vi selskap av en tysk seilbåt som la seg ut på oss.  Ved ankomst meldte vi oss til Shetland coastguard og inn i havna meldte vi fra til port controll. En veldig høflig og trivelig kar anviste hvor det var plass. Neste dag skulle jeg gjøre opp for oss på kontoret men fikk bare beskjed om å komme innom på mandag.

Nå venter vi på værvindu for seiling sørover til Fair Isle, Orkney og Scotland. I morra kommer et nytt stormsenter forbi, men slik det ser ut så skal det gå helt fint å seile ut og sørover på onsdag formiddag.

Darren Woodman forlater oss i morra men Øyvind blir fortsatt med, kanskje helt til Belfast. Det føles godt å endelig være i gang . Selv om jeg starta fra Sandefjord så føles det likevel som at det starter nå. Så får tiden vise hvor lenge jeg blir å holde på og hvor langt jeg kommer. Jeg er for gammel til å spå langt fram i tid, alt kan skje. Noen turer hjem blir det av og til og det er mange ting hjemme som ligger nært og som nok kommer til å bli et savn av og til, men nå skal det oppleves og seiles.

Traff et hyggelig Fransk ektepar som er på vei til Norge etter å ha seilt verden rundt over flere år. De hadde masse opplysninger som er nyttige for meg og så vet jeg en god del om Norge og nordover som de skulle så det blir en god del bytte av info litt senere.

Plastposen som ble kastet i søppla var full av tomme øl bokser.

Jada, det blir konsumert noen blikkbokser med øl når det blir mange dager med landligge. Trøsta er at det er ikke bare meg som har tatt seg en øl her ombord.

For my english speaking followers, please use google translate this time, you will have more out of it then my bad English.

Nå ligger jeg i Tananger for tredje gang. Første gang var høsten 2017. Da også landligge på grunn av været og feil retning.  Andre gangen var for en uke siden når jeg kom fra Sandefjord. Da var vi også innom Stavanger ei natt før vi gikk over til Tananger. Nydelig vær hele seilasen fra Sandefjord.

Hadde, og har fortsatt problemer med dieseltankmåleren så det må telles timer som motoren går så jeg kan ha en viss oversikt over forbruket. Irriterende. Er også litt irritert over at varmtvannstanken ikke fungerer på landstrøm. Får kun varmt vann når motoren går, men det holder seg varmt i flere dager. Ingen av delene er egentlig så veldig viktige.

Så var alt klart til å starte over til Shetland. Det var meldt 25 knps vind men det skulle løye et stykke ute i Nordsjøen. Vi håpet på å komme over før det skikkelige styggværet som kommer nå på fk torsdag. Og det gikk helt fint utover. Vi seilte ganske høyt opp mot vinden for å ikke havne midt på UK. Holdt fin fart, ca 7 knp og båten tok sjøene veldig fint.  Så mens jeg sitter der og ser fram på seilet så ser jeg at forstag rulla er noe høyt. Jeg sitter og ser på forstag wiren og den skal jeg ikke kunne se. Kun minutter senere, mens jeg fremdeles tenker hva som har skjedd, sier Øyvind plutselig, ” oj der røyk seilet” samtidig som jeg ser ei svær bølge slå inn i seilet. Der og da tenker jeg bare at fan at jeg ikke fulgte magefølelsen og ikke starta ut.

Vel det var bare å snu og vende baugen til Tananger igjen. 3 timer ut og 3 timer inn. Forseilet ble rullet inn og “storseilet” rullet ut. Det er egentlig ganske lite og gir liten framdrift så det ble motor  i tillegg.

Så var det å finne seilmaker som fikser seilet og besøke Selden forhandler for delen som var borte på rulla og vente til ting har blitt ordna. Helt ærlig så er jeg egentlig dritt lei av å fikse ting, men tenker at det må vel gå over.

Fredag er planen å forlate Tananger. For godt denne gangen håper jeg.  Det ene bildet som er under her er tatt av en venn av Øyvind som viser oss på tur ut. På bildet sees tydelig at vi har en del sjø, men det ser mere ut en det egentlig er.  Til venstre er Øyvind Hellstø og så er det Darren Woodman fra England.

Alt klart og gjort sjøklart så bare å komme seg avgårde.

Short summary in English below.

Kom til Sandefjord 27.4.18 og var sikker på at det var bare dager til båten var på vannet og klar. Vel det skulle ta en måned og vel så det, men så viser det seg at det forsåvidt er ok. Båten kom på vannet og ble prøvekjørt for en uke siden. Alt fungerer. Så har det vært en del småting, men det er jo helt normalt. Det tok veldig lang tid å få på plass webastoen som verkstedet hadde måtte fjerne for å få ut gammel motoren og inn med den nye. Til slutt så monterte jeg mesteparten selv. Nok klaging, alt er på plass så nå starter vi vestover. Kristiansand og Stavanger neste. Avgang Stavanger ser ut til å bli mandag 11 om ettermiddagen hvis Nordsjøen vil.  Deretter Shetland.  Har store planer om å skrive litt her etter hvert legg. Nå virker også kartsia slik at det er bare å klikke seg inn på GPS/sporing så vil Inreach fortelle hvor vi befinner oss. Etterhvert vil det bli sendt et eller to punkt for dagen. Men det er lenge til. Inntil videre ca hver 4-5 time når vi er i sjøen

Med på turen til Stavanger er Steinar Øverli. Det blir fint. Fra Stavanger kommer det en fra Tananger og en fra England.

Her “sørpå” har det vært en god varm forsommer med over 20 grader i skyggene. Håper ikke det snur med det første. Har ikke bruk for noe kraftig lavtrykk som blir hengende.

Formiddagen 2.6.18 kastes fortøyningen fra Framnes Marina i Sandefjord.

Short in English.

Tomorrow we are ready to throw the lines and leave Framnes Marina in Sandefjord. Its been a month with preps, but now it looks like all is ok. Some pics to show from Sandefjord. It is a nice town well known from the whaling days when they sendt ships and sailors down to the southern oceans, like Patagonia to hunt for whales. There is a lot of history in the town from that time.  The pic of  “Southern Actor” was one of those ships.

The Inreach map with route and points are now working good so those of you who wants to see where we are, please do. Some of the other pages will also be updated now. So stay tuned and there will be some new posts after each leg.

 

 

 

14 mai og 24 + C

Brief summary in English follows below.

Så da nærmer det seg.  Avgangen fra Sandefjord nærmer seg mener jeg . Håper ihvertfall det da jeg har ventet lenge på at verkstedet skal gjøre seg ferdig. Det er bare småtteri igjen, noen ledninger som henger og slenger og varmluftmaskin som dem koblet fra. Ser ikke helt ut som at de vet hvordan den skal kobles opp, men må jo tro at de får det til.

Jeg kom hit til Sandefjord den 27 april så det er nå over 14 dager hvor ingenting har skjedd. Selv har jeg aldri pusset og fikset så mye båt som jeg har gjort de her dagene. Rubbing og polering.  Bunnsmurning og lakkering av treverk i cocpit.

Har hatt, og har det fint her i Sandefjord. Bor og blir traktert hos Steinar Øverli som også daglig har vært med og ordnet på skuta.  Nå er det tydelig at sommeren er kommet. 24 + grader idag og det skal bli varmere.

Jeg legger inn noen bilder fra i vinter som viser litt av hva jeg har holdt på med mens jeg var hjemme i Alta.  Kort fortalt så har det vært, sledereparasjon , seletøy sying og noe guiding + mange andre småting.  Kjørt snøscooter, trakka og merka løype til Beskades 300, rennleder på Bergebyløpet 650 og Finnmarksløpet 1200 med en trivelig avslutning som rennleder under Pasvik Trail.

De første bildene viser det fantastiske mørketidslyset og etterhvert når sola kommer tilbake blir det bare topp.

Det her får være nok start på årets blogg. Nå må jeg prøve å komme i modus både for å skrive og få mapshare sia til å funke. Ser ikke ut som at den kopierer seg automatisk over. Men får prøve meg fram så ordner det seg nok. Har slitt litt med å få til bildene, må lære meg å legge inn tekst til dem. Er ikke nerd på pc nei.

English summary.

Very short for the first blogg this year. I am currently in Sandefjord waiting for the boat to be ready. The Marina is still working with different things in the engine room.

I have enclosed som pics for you to see what I have been up to this winter. Its all about sled dogs and being a jack of all trades. In three different long distance sled dog races I have been a part of the organisation. The short explanation is  race judge or race marshall-.  Hopefully I will have my blogg/web up and going with my inreach map share, but for the moment it does not look good. I guess I have to ask for help.  Well thats all for now.  Next time will be sometime in June.  Enjoy the pics and the beautiful  blue winter light and the first sunlight in January.