Scotland, whisky og å la båten stå på grunn ved fjære sjø.

Da vi endelig kom oss ut fra Kirkwall på Orknøyene hadde vi flott seilvind ned til Wick, nord i Scotland. Det var ikke lange turen. 53 nautiske mil. Om du noen gang har tenkt deg med seilbåt til Kirkwall så pass på vestavinden, den tar skikkelig i havna.

Wick derimot var noe helt annet. Ei veldig beskyttet havn, to svære høye moloer som man måtte ta som en S sving  for å komme inn til indre havn. Trivelig havnevakt tok i mot oss. Det var ettermiddag og søndag så vi antok at det meste var stengt, men på land måtte vi og fikk oss en vassen fish and chips som egentlig var ganske god.  Underveis  tilbake til båten så gikk vi forbi “polet” som merkelig nok var åpent sånn i 22 tia på søndag kveld. Måtte jo ha ei flaske av den lokale whiskyen. Old Pulteney.

20180626_232709

Problemet med god whisky er at den varer så kort tid, og det er jo beklagelig når det tok 12 år å få den ferdig. Fabrikken /destilleriet lå ikke langt fra kaia men var ikke åpent for visning.  Wick er en flott liten by med de typiske steinhusene som man ser alle steder. Jeg kunne ikke se store forskjellen på byene vi hadde vært i så langt. Lerwick , Kirkwall, og nå Wick.

Whaligo Steps:  Da vi forlot Wick seilte vi veldig nærme kysten. Det er et spesielt landskap med svært høy og bratt kystlinje. Jeg hadde fått et tips fra Elaine Brown, “Flyinghigh” om plassen. Eller rettere bukta.  Hadde det ikke vært vindstille og rolig sjø så hadde det vært vanskelig og komme så nært. Bukta var i sin tid landingsplass for sildefiske, og historien forteller at fiskerkonene bar kurver med sild på hodet opp til toppen. 365 trinn mer eller mindre hugget ut i fjellet. Det var et yrende fugleliv overalt. Hele kysten her er et eneste stort fuglefjell.  Ser du godt etter på bildet så ser du en mur med mur rester, og trappa som går opp mot toppen. Fjellet er fullt av grotter og huler. Hadde vært en opplevelse å padle inn i alle grottene, men sikkert ikke ufarlig.

IMG_1318

Helmsdale: Vi gikk sakte for motor videre sørover langs kysten og underveis ringte jeg havnesjefen i Helmsdale. Joda det var bare å komme inn, der var plass, men ikke før det var nesten flo sjø. Litt over 4 meter forskjell, så 2 timer før flo var greit.  Helt fint inne, godt beskyttet bak stor og høy molo fortøyde vi til flytebrygga. På vei inn ble vi fulgt av en stor flokk delfiner som lekte seg rundt båten.  Det havnesjefen ikke fortalte var at på fjære sjø ble det bare 50 cm vann under kjølen.  Procyon stikker 175.  Jeg våknet ved at jeg  rullet ut av køya. Vi hadde sunket godt ned i gjørma og da det ikke var mere gjørme så la båten seg over. Det blei ei god slagside så det var bare å skore seg opp og legge seg til å sove igjen.  Ut på formiddagen var vi på rett kjøl og forlot på flo sjø. Dyreste havna til nå. Nesten 300 kr for å ligge i gjørma. Ja ja.   Bildene viser havna og havnesjefens kontorbygg.

Lossiemouth: Siden vi ikke hadde noe hastverk med å komme ned til Inverness så seilte vi i flott vind over fjorden til Lossiemouth.  En “høydare” som svensken ville sagt. Vi blei i 2 dager. Flott havn og flott område. Samme kjedelige bygg og gater, men jeg fikk meg en skikkelig trimtur på sykkelen på turstier i skog, og på ei flere kilometer lang sandstrand. Vi hadde en litt ubehagelig opplevelse i havna da en eldre mann fikk hjertestopp ombord i en liten båt rett ved siden av oss. Vi var på land da det skjedde men ambulanse og politi fylte opp kaia da vi kom til båten. Det virket som de klarte å holde liv i han fram til ambulansen kjørte avgårde.

Cromarthy:  Ny tur over fjorden. Nå skulle vi inn en liten sidefjord til en liten plass som heter Cromarthy.  Der skulle vi ankre for natta, noe vi også gjorde. Men naboene som var ankret der fra før var et spesielt syn. Har aldri vært så nærme oljerigger. Hele fjorden var full av rigger og ei svær “kai”.  men  god ankring sammen med flere andre større og mindre motor og seilbåter. Under innseilinga gjennom sundet fikk vi kjent litt på strøm og vind mot hverandre. Det toppet seg litt kan man si.

Inverness:  På vei innover ringte jeg opp kontoret til kanalen, og når vi var ganske nærme så var det VHF opprop og inn til Seaport marina kom vi i strålende vær og ei varmende sol og ikke minst veldig hyggelige slusefolk.  Lisensen for å bruke kanalen var unnagjort enkelt og greit i første slusa. ca 2500 kr for min 38 foter. Første døgn fritt i Seaport marina, deretter 5 pund døgnet pluss strøm på samme plass. Resten av ankring /moring eller kaiplass i kanalen er i de 2500.  Her i seaport venter vi til den 3. juli da vi får et mannskap til.  Øyvind blir med videre noe jeg er kjempeglad for.  Neste skriblerier fra min side blir etter at kanalen er unnagjort.

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s