Tenk deg å våkne opp, se ut over landskapet, og du er sikker på at du er hjemme i norske fjorder.

Det er slik jeg opplever Scotland, i hvert fall så langt. Shetland, Orknøyene og nordlige deler av Scotland er bratte klipper og åpent landskap med lite eller ingen skog.  Lengre sør kom skogen og på avstand var det rolige åser og høyere «fjell».  Etter Caledonien Canal ble det høyere «fjell» og flere «fjorder» og vi snakket om det om bord, Øyvind og meg. Dette er jo akkurat som hjemme. Mens mitt amerikanske mannskap bare var overveldet over hvor flott alt var.

Kaledonien kanal viste seg å bli en flott opplevelse. Late og korte varme dager.  Masse sluser og en hel del svingbruer som skulle åpnes.  Før vi starta på kanalen lå vi 3 dager i Seaport marina og ventet på et nytt mannskap som skulle komme fra USA.  Vi tok oss en lang bytur i Inverness. Det vil si at jeg skulle sjekke ut gasskoblinger og gassbeholdere og ble fortalt at det var på andre siden av byen. Det tok oss en stund og gå dit og tilbake uten å ha funnet ut noe.  Etter hvert fikk vi vite at «Farm House», eller som i Norge, Felleskjøpet, hadde slikt. Og det nærmeste var 100 meter fra der vi lå. Vi fikk oss en nødvendig trimtur.

Det var som sagt et flott landskap å reise gjennom. Minte meg flere ganger på at det var nesten som å padle rolige partier på Karasjohka. Masse skog på begge sider og helt stille vann.

Underveis passerte vi flere historiske steder, og av og til en båt som hadde funnet sitt gravsted. Vi stoppet ved Invergarry Castle,  en ruin av et slott, men med mye historie fra gammel klantid i Scotland.  Wikipedia forteller hele historia for den interesserte.

Neptuns staircase: Siste slusene, 8 til sammen var bratt nedover, og de bar sitt navn med rette.  .

Fint å komme ut på sjøen igjen, men været var ikke med oss denne gangen. Lite vind og selvfølgelig rett i mot. Vi gikk ikke så langt.

Oban: En liten by bygd opp rundt et whisky destilleri. Og vi dit!  De hadde selvfølgelig tur med guide og smaking. Turen tok en time pluss at det måtte jo handles litt whisky. Nøyde meg med 2 flasker.

Ellers var det noen hoteller og en masse puber.  Vi besøkte ingen av dem. Havna var helt OK og helt inne i byen, og sikkert derfor den var litt i dyreste laget.

Vi hadde en fin tur videre til Crinan canal som i følge reklamen er et av de fineste områdene, og skal være en opplevelse av de sjeldne.  Bare for å konkludere allerede. Vi som er fra verdens vakreste områder i verdens vakreste land, vi har sett det flottere. Men det var flott. De skal ha det.

Og i Crinan rett innenfor de første slusene fant vi ut at vi ville være ei natt. Det var et lite og «lukka» område. Høye åser og et veldig lite havnebasseng.

Neste dag var det å starte på Crinan.  Vi måtte operere slusene selv, og det var trangt å gå inn, og når vi i tillegg hadde en annen båt samtidig som oss ,med en skipper som slet med et mannskap som ikke kunne noe av det skipperen ville, så var det rimelig hektisk noen ganger.  Og så fikk vi vite etterhvert at eieren av båten var en berømt  “artist” som hadde leid inn skipperen. Men vi hadde uansett ikke peiling på hvem eller hva. Men hyggelige folk som takket masse for all hjelp underveis.  Vi er nå i havna på andre siden av Crinan og de er fortøyd på utsiden av oss. Skipperen  har levert meg en lapp med opplysninger om seg selv og vil gjerne være med som mannskap senere.

Begynner den virkelig “reisen” nå eller er vi bare underveis?  I morgen starter vi på en etappe som er 100 nautiske sånn ca. Over til Belfast i Nord Irland. Jeg har ikke gjesteflagg for Nord Irland. De har eget flagg forteller folk her men det beste sier de er å ikke ha noe gjesteflagg. Fordi noen vil se det Nord Irske og noen vil se det Engelske.  Jeg har en plan om å gå helt inn til Belfast havn og marinaen som ligger helt inne i byen. Det blir spennende. Tror jeg. Håper der er plass.