Lite visste vi at den 12 Juli var Protestantisk “helligdag”. Fra google, (wikipedia) kan det leses: The Twelfth (also called the Glorious Twelfth or Orangemen’s Day) is an Ulster Protestant celebration held on 12 July. It began during the late 18th century in Ulster. It celebrates the Glorious Revolution (1688) and victory of Protestant king William of Orange over Catholic king James II at the Battle of the Boyne (1690), which began the Protestant Ascendancyin Ireland. Litt mere lengre ned.
Innseilinga var grei nok den. Godt merka og etter å ha fått anvisning på vhf n så var det flott å komme greit helt inn i bysentrum til en liten marina. Den rimeligste marinaen så langt. 18 pund som er billigere enn Tromsø, og inkluderer vaskemaskin, dusj og strøm.
Siden vi hadde seilt hele natta så ble det ikke spesielt lang dag på oss. Øyvind måtte reise hjem da pliktene hjemme kalte. Kjedelig at en så trivelig kar ikke kunne være med lengre.
Utover natta til den 12 hørte vi sirener og fyrverkeri. Det var ingen tvil om at feiring var på gang. Ut på dagen kom sykkelen til sin rett, Iwona leide seg en bysykkel og vi dro på selvkomponert sightseeing. Belfast er en spesiell by med sin historie. Feiringen som hadde vært om natta og fortsatt var, gjorde at det var mye å se. Flagg, ( Engelske), fulle folk, søppel osv. Dette var ikke noen vanlig 17 mai feiring nei. Det vibrerte av “spenning” i byen. Oppe i en memorial park traff vi et hyggelig par som fortalte en del. Vi befant oss nå i Shankill Road som er en av Belfasts hovedgater, som strekker seg omkring halvannen kilometer utover fra sentrum. Den går gjennom et område som er nesten utelukkende protestantisk, og gaten har blitt et symbol på det protestantiske Belfast på samme måte som Falls Road er et symbol på den katolske delen av byen. Det ligger mest butikker og næringseiendommer langs selve Shankill Road, mens boliger ligger i de mange sidegatene.
Våre “venner” i parken fortalte hvor vi skulle dra for å se paradene og “muren” som er blitt bygget mellom de nevnte områder. Det var spesielt. Bildene sier noe, men det var en selsom opplevelse å være der. Katolske Falls Road og Protestantiske Shankill Road var mål for en rekke angrep. Verste var Shankill bomben som drepte 10 mennesker den 23/10 i 1993. Jeg legger inn flere bilder fra muren og noen av alle maleriene på den. Vi brukte så mye tid på vår sightseeing at vi rakk ikke åpningstia til Titanic museum. Det var greit det, har jo sett filmen. Under bildene fortsetter seilinga over til Isle Of Man.
Peel, Isle of Man.
(Her snakker vi flo og fjære. Det nærmer seg 7 meter og havna er lukket. Det er kun mulig å gå inn, ut + – 2 timer høyvann.)
Vi brukte laaang tid de siste nautiske inn. Rett etter at det ble mørkt fant vi “båsen” inne i havna. Jeg tar ikke hardt i om jeg beskriver plassen/byen som den flotteste så langt. Havneavgiften var av det dyre slaget, (300 kr døgnet), men greit nok. Kan nesten si det var verdt det. Og igjen, også her har vikingene satt sine spor. Masse historie, og et flott museum. Det blei en liten topp tur og “slotts” besøk.
Jeg lærte at Isle Of Man ikke er en del av Europa, ihvertfall ikke når det kommer til telefon og data. Det er greit å få melding om det så man slipper å bli overrasket. To dager senere fortsatt vi tilbake over Irskesjøen til Dublin. Virker kanskje noe søkt å seile fram og tilbake, men når det passer slik med vinden, så hvorfor ikke.
Dublin: en storby med masse folk, mange puber, whisky og wiskey, veldig mye trafikk, men god trafikkultur. Godt oppmerka sykkelvei i gatene noe som passa fint da jeg syklet rundt i byen. Det som var verst var at det kunne ikke sykles sakte, da måtte man heller gå på fortauet. I Dublin ble det hop on hop off buss. Veldig mye info og bygninger og berømtheter. Det tok sin tid da det hop off og on på to forskjellige destilleri. Jameson, det ene, har egentlig flyttet “fabrikken” ut av byen, men har det gamle destilleriet som visning og utsalg. Et nytt destilleri hadde startet opp inne i en gammel kirke, i følge guiden så laget de nå whisky på alteret. Hjemme kan vi si noe som at all moro uten alkohol er kunstig moro. I Irland sier de at alle gode historier kommer når det drikkes alkohol. Er det noen som har hørt en god historie fra noen som spiser salat.?
Iwona mønstret av her i Dublin og Patrick og Lize møsntret på. De skal være med fram til Brest.
Det siste for denne gang får bli 3 bilder som har med whisky å gjøre. Vi høres igjen om noen breddegrader.
S/Y Procyon 