Arklow, Wilford Haven, Scillies og Falmouth

Det er lørdag kveld i Falmouth. Det regner som besatt så cockpit har fått på seg kalesjen slik at det er det mulig å sitte “ute” uten å bli pisse blaut.

Siden forige post har vi krysset Irske sjøen enda en gang til. Først hadde vi en kort dag fra Dublin til Arklow . En liten Irsk kystby.  Måtte opp ei elv noen hundre meter og den var dyp nok til at vi lå fint  på fjære sjø.  Stille og rolig plass med noen få båter langs kaia. Det skulle bli annerledes på andre sia av “fjorden”.

20180721_195201
Milford Haven.

Det var såpass langt over at vi starta litt seint på dagen og seilte hele natta pluss litt til. Mitt Belgiske mannskap hadde ikke gjort natt seilas før så jeg fikk ei lang vakt.  Vi måtte vente på flo sjø før vi slapp inn i marinaen.  Var helt ok det. Slengte ut ankret i ei bukt og fikk noen timer på øyet. Inne i marinaen var det trangt, men vi fant anvist bås og ble liggende et par dager. Trengte et par småting og det lokale verksted hadde det meste. Eieren tok meg med på en biltur for å få tak i den rette gasskoblinga og der solgte de jaggu meg  potet i tillegg.                                                            Jeg hadde ikke det Engelske gjesteflagget, men da jeg skulle kjøpe det så var han bestemt på at jeg også måtte ha Wales sitt flagg. Og det var jo i Wales jeg befant meg, så da ble det begge.

20180725_170707
Scilly Islands.

Eller Scillies som de lokale sier. Det var som å komme til sydligere breddegrader. De var absolutt verdt besøket. Vi fortøyde i en mooring inne i New Grimsby sound.  Et populært feriested.  Lokale ferger som fraktet folk mellom plassene.  Ingen biltrafikk. Kun elektriske “golfbiler”. Jeg så en traktor, en gammel Massey Ferguson det var det hele. “Dingyen”, lettbåten, kom på vannet, påhengeren på, og startet gjorde den med en gang. Takk til Roger Fossøy som ba meg beholde påhengsmotoren etter at vi var på Svalbard i fjor sommer. Går som ei kule.

Vi seilte neste dag over til St. Marys og Hugh Town. Mooringsbøye også her. ( Det finnes ikke marinaer for å ligge ved kai på øyene.)  Men denne var ikke særlig rolig . Dønninger fra Alanteren rullet inn konstant, så noen god natt hadde vi ikke. En liten koselig by med sine trange gater var det likevel ok å ha besøkt.

Falmouth neste.

Hadde flott seilvind utover dagen og etterhvert en fin liten kuling de siste timene.  Da vi rundet en av oddene et par nautiske for nærme så fikk vi føle på strøm, vind og bølger i et sammensurium. Skulle tro at siden vi hadde strøm og vind med oss at det da skulle være ok, men båten hadde ikke peiling på hvor den skulle gjøre av seg, så det ble mye dansing mellom topper og daler. Man kan si at teakdekket ombord ble ganske så vått. Jeg hadde det både trivelig og artig, men mannskapet så noe alvorlig ut, og den kvinnelige delen la seg nede i salongen og “slappet av”.

20180728_151626
Falmouth.

Jeg har aldri sett, ( inntil nå) så mange seilbåter, og andre, inne i ei og samme havn. Halve England må jo ha søkt inn her på grunn av den varslede kulingen.  Falmouth er regnet som verdens tredje største naturlige havn.  Det ligger hundrevis av båter fortøyd til mooringer og til ankers og sikkert det samme inne i denne ene marinaen hvor vi gikk inn.  Jeg hadde snakket med “harbour master” på telefon tidligere på dagen så her var det bare å prøve å finne ut av det.  Det var ingen ledige plasser. Ingen båter lå alene, de fleste lå to og tre sammen.  Vi endte opp som tredje båt utenpå en fra Nederland.  Denne og den på innsiden skulle ligge til mandag så det passet oss fint.

Falmouth er en trivelig småby. Trange gater og mye folk. Turistby med  butikker, restauranter og puber. Det betyr ikke at byen ikke er verdt besøket. Det er den så absolutt. Selv om det egentlig ikke er så mye å ta bilder av så legger jeg ved et par.

Jeg fikk unnagjort klesvasken.  På høy tid.  Posen med skittentøy var begynt å bli ganske så stor.  Nå ser jeg fram til å krysse kanalen over til Guernsey og Channel Islands og derfra nedover langs den Franske kysten til Spania og Portugal.   Nå står Jon Michelet for tur med  “En sjøens helt,. Blodige strender”.  Og ute siler regnet nesten vannrett ned.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s