Det er for sent nå å angre på at man aldri lærte seg og snakke Fransk. Franskmenn snakker veldig lite og dårlig engelsk, men vi klarer oss.
Etter Falmouth gikk turen rett over den Engelske kanalen til Guernsey som er en av kanaløyene som ligger ganske nært kysten av Frankrike. Der ventet et nytt mannskap som kom pakket i 5 pappesker. Det nye mannskapet hverken sover eller spiser. Jeg hadde vært så dristig at jeg hadde bestilt et hydrovane vindror. For de av dere som ikke helt vet hva dette er så er det et ekstra ror som monteres bak på båten og som styrer ved hjelp av vinden. Bruker ikke strøm og kan i tillegg brukes som ekstra ror om uhellet skulle være ute med hovedroret. Da gjenstår det bare å sette navn på herligheta.
Tanken var at jeg måtte få noen til å hjelpe til med monteringa. Det var det ingen som kunne, ville eller hadde tid til på Guernsey. Pakkene ble stuet ombord inntil videre.
Guernsey var spesielt. Jeg var i St. Peter Port som var hovedbyen på øya. “Byen” lå nede ved havna og besto stort sett av en hovedgate. Jeg syklet en del i området og det var mye villa strøk. Mange herskapsboliger kan man si
Havna var lukket på grunn av stor forskjell på flo og fjære. Så havna jeg lå i tørket ikke ut på fjære sjø. Noe nabo havna gjorde. 
Fra Guernsey til Brest hadde vi ei rolig natt med lite vind så det blei en del motor. Men en fantastisk solnedgang og stjernehimmel. 
Brest anløp vi på formiddagen neste dag i sol og varmt. Fikk lagt oss med hekken inn slik at jeg kunne begynne å jobbe med monteringa av vindpiloten. Hadde bestemt meg for at det måtte jeg vel klare og få til. Brest er en ganske stor by og var ikke så lett å finne fram i, da jeg måtte ha tak i flere ting til hjelp under monteringa, men google maps fungerer flott på mobilen. Vi la til kai den 4. august og 8 august forlot vi kaia med nymontert vindror. Hele prosessen med montering ble gjort uten hjelp, så godt fornøyd da jeg hadde svetta meg ferdig i 30 +.i 2 fulle dager.
Ut fra Brest og sørover til Golfe du Morbihan seilte vi i et strekk. 160 nautiske. Ikke så langt med tanke på hvor langt jeg har tenkt meg. Vi hadde først tenkt å gå inn i Croustey, som var blitt anbefalt av en Fransk seiler, men da vi gikk inn der opplevde vi mere trafikk inn og ut enn det som føltes ok. Inne i havna bestemte vi oss for å snu og gå over til Gulfe du Morbihan og ligge på svai.
Morbihan er en innlands sjø med mange holmer og øyer. Innseilinga må gjøres på riktig tidspunkt da strømmen går 8 knop den ene eller andre veien. Vel på innsiden er det rolig. Vi hadde ei rolig natt til ankers.
La Turballe er ikke så langt fra Morbihan så det var fort gjort. Her har vi vært i nesten 3 døgn. Vært en del sykkel turer i området. Helt flatt overalt. En fin liten Fransk ferieby.
Lokalt marked og musikk hele dagen. Flotte sandstrender. Kom over en salt “farm” på en av sykkelturene. 
Ikke mye å ta bilder av for å få noe innblikk i hvordan byen ser ut. Helt ordinært men med koselige små gater og mange typiske gatekafeer. Franskmenn og kvinner er hyggelige og serviceminded selv om de ikke forstår så mye engelsk. Alt ordner seg.
I morra tidlig skal vi videre til ei øy utenfor kysten her. Så blir det hopping sørover via La Rochelle. San Sebastian, Bilbao, og litt til til før La Coruna.
S/Y Procyon 