Det er noen dager siden vi starta seilasen fra La Coruna og sørover kysten av Costa del Morte, eller på Spansk, Costa del la Muerte. Dødens kyst. Kysten her er en del av Galician kyst. Navnet fikk den fordi det er fylt opp med skipsvrak. Den er veldig eksponert for Atlanteren og har vært utsatt for flere “oljeutslipp”.
Blant annet fra Gresk eide “Prestige” som forliste utenfor kysten i 2002. En Romersk legende sier at dette området var verdens ende. “Finis -terra”. Men før vi rundet Finisterra så gikk vi inn til Canmarinas. En liten fisker landsby hvor vi la oss for anker. Vi hadde hatt flott seilvind og måtte faktisk rulle inn litt da det blåste ganske så friskt i kastene. Det var flott å ankre inne i bukta. To andre norske båter var allerede for anker. “Malik” fra Tromsø kjenner jeg fra før. Skipper Magnus ble jeg kjent med på D5L kurset i Stavanger.
Neste dag var gråvær og regn så vi fiksa litt på diverse. Bytta ut et slitt tau til hovedseilet, skrudde fast “frysa” i kjøleboksen og lå og svaia godt i vind og småbølger. .
Så blei det avgang til Port Finisterra En rolig dag hvor kyststripa ikke levde opp til sitt rykte. Stille og rolig sjø, kun 23 nautiske. Det begynte å blåse litt ut på ettermiddagen, men da lå vi allerede til ankers. Det er ikke innbydende gjestehavn på stedet så valget var enkelt. Senere tok vi dingy`n til land en snartur. 
En veldig “lokal” by. Vi så ingen andre turister enn oss selv. Havna var full av sjarker og større fiskebåter.
Et irritasjons problem måtte rettes på. Kunne ikke finne ut av hvorfor kjøla ikke gikk som normalt, og etter litt stanset helt. Feilen ble funnet i ei løs ledning. Det er rart hvordan småtteri kan føles stort. Vi har det for bra antar jeg.
Neste havn ble Muros. En flott seildag med passe vind. Muros har ei skikkelig flott og trivelig havn fant vi ut. Blei et par dager. Fikk trimmet beina med å sykle opp til høyeste punktet i området. Tok et par timer, men det var verdt det. Ei helt vanvittig utsikt. 
Bildet er av Muros, og for den som zoomer inn på bildet så klarer man å se marinaen hvor vi ligger. De andre bildene under er fra andre sia av toppen. 
Måtte ta et bilde mot fjellene i bakgrunnen. De er plantet med vindmøller så langt man kan se. 
Om kvelden ble det iskrem og Irish Coffee.
Da vi fortsatte neste dag var det vindstille den første timen før solgangsbrisen kom. God seilvind i riktig retning. Jeg hadde begynt på en dritt jobb. Toalettpumpa slapp inn vann i toalettet og jeg hadde sverget på at nå måtte jeg finne ut av det. Jeg hadde hatt pumpa av flere ganger, men nå hadde jeg bestemt meg for å ta av utløpsrøret. Ja ikke sant, dritt jobb. Men fant årsaken. Vakumventilen som skal låse returvannet sto litt åpen, ja på grunn av noe dritt selvfølgelig. Og siden har den holdt tett.
Så bar det inn i Ria De Arousa. Ei stor bukt med byer på begge sider, massevis av ungdommer på vannscooter, båter og ikke minst fullt opp av skjellfarmer. Vi har laksemerder, Spanjolene har “skjellmerder” om det er lov og kalle dem for det. 
De ser ut som flåter og det er fullt mulig å gå i mellom med båt, men de er uten lys så slett ikke trygge for nattseilas. Vi fant oss ei flott sandstrand som vi la oss utenfor. Jeg hadde fått vite at vi nærmer oss et par nasjonal park øyer som det må tillatelse til for å navigere i nærheten av og for å kunne ankre opp ved. Søknad ble sendt på en torsdag. Mandag ringte jeg og tillatelsen var i boks. Lørdagen før lå vi til ankers ved ei fin liten strand. Stille og rolig helt til det dukket opp en Spansk partybåt med fulle ungdommer og musikk så høyt at det skrapte i høytalerene. Da sola gikk ned stoppa musikken og båten forlot arenaen.
Så blei det øytur på oss. Ilas d Cies.
Ei flott bukt med ei flott strand , men mye mere folksomt enn jeg hadde trodd. Her kom det Spanjoler og turister med hurtigbåter med sikkert minst 100 personer ombord i hver. Der var en campingplass hvor noen hadde med telt og andre leide seg et.
En liten kafe /restaurant for litt mat er også i området. Det kan vel sies at nasjonalparken blir brukt. Tur til øya kjøpes inne i Vigo. Tillatelsen min gjaldt navigering og oppankring. Det er strenge restriksjoner på søppel. Vi plukket opp 3 plastflasker som fløt forbi oss. 
Siden Eirik skulle reise to dager senere så blei det bare ei natt til ankers før vi gikk inn til Vigo. Ligger nå i Marina Davila Sport. Ei grei nok havn. Litt mye svell av og til og et bra lite stykke inn til byen, men har jo sykkel. Trivelige og hjelpsomme folk som jobber her. Å finne noen til å ordne med solceller tok 5 minutter.
I går kveld kom Steinar Øverli ombord og blir et par uker. Vi blir i området og jeg skal ikke seile herfra før ca 4 – 5 oktober. Før det skal solceller monteres og flere feriegjester kommer.
S/Y Procyon 