Da mitt nye mannskap, (Ingri Fjestad) kom ombord i Vilamoura, ble det bare to tre timer til med landligge før seilasen fortsatte sørover. Det er lov og si at jeg hadde dårlig tid med å seile videre. Værkartet viste at vi kom til å få svake vinder fra sørøst og på slutten når vi nærmet oss den nordligste av Kanariøyene, Lanzarote, så skulle vi få vind fra nord. Og da med mengder av regn.
Før Vilamoura hadde jeg søkt etter en rigger som kunne sjekke den stående riggen ombord på Procyon. Jeg kontaktet Peter Keeling i Vilamoura og fikk tilbakemelding på at det var bare å komme. Her ble jeg en god ukes tid eller så. Riggsjekk ble utført og jeg hadde avtalt med Ingri at det passet å mønstre på i Vilamoura. 
Vilamoura er en typisk ferieby i Portugal på Algarvekysten. Først ble marinaen bygget inne i ei naturlig bukt. Rundt bukta var det først bare bondeland. Så ble det kjøpt opp tomter/land fra grunneier/bonden og turistbyen ble bygget .
Det var flere norske båter i havna og jeg traff igjen både Oda (Oda og Snuppa) og Martin, (Borge Bull). De skulle samme dag legge seg på svai ved Faro og lurte på om vi ikke ville være med. Da vi var på tur ut fra Vilamoura samme kvelden møtte vi båtene på tur inn igjen. Det hadde oppstått sykdom på en av dem så de bestemte seg for å returnere.
Jeg fikk utført riggsjekk av stående rigg i Vilamoura og den fikk godkjent i massevis. Det sies at en rigg bør skiftes med jevne mellomrom. Noen sier ca hvert 10 år, andre sier ca 20 år og andre igjen sier at den varer omtrent evig så lenge den blir tatt vare på og ettersett. Det som er sikkert er at wiren på 19mm og strekkfiskene er kraftige og av god kvalitet. Røstjernene er boltet fast langt nedover innvendig. Ikke tvil om at dette er Hallberg Rassy kvalitet i alle ledd.
Jeg begynner å få god dreis på bruk av vindroret som jeg monterte i Brest. Det fungerer som bare det. 
Dårlig bilde av hydrovanen da det kun viser “maskinen” Skal legge inn et bedre senere. Veldig fornøyd med at da sliter jeg ikke på den elektriske autopiloten og bruker mindre strøm. Solpanelene gir ikke nok strøm til alt forbruket totalt. Kjøleboksen tar for mye, og inverteren som gir strøm til pc tar og mye. Pc skal jeg få 12 volt lader til, og så må jeg se hvor jeg ellers kan kutte i strømforbruk.
Plutselig på ei av frivaktene våkner jeg av et brak. Vinden har dreid og siden vi seiler veldig høyt opp mot vinden så får vi et ufrivillig slag. ( kursforandring) Ingri som har vakt har ikke mulighet i å foreta seg noe. En av styreboltene til vindroret løsnet og kilte seg slik at roret ble stående hardt over. Da ble det å henge i badestigen til livet i vann i høy sjø for å få løsnet ut roret. Ingen stor ting, kunne bare ikke seile videre med vindroret på tvers. Bra temperaturen i vannet er til å leve med.
En morra ble vi ropt opp på vhf av en annen norsk båt. Det var “Katja” som jeg traff ute på øya Cies utenfor Vigo. En liten familie på 4. Far mor og to sønner. Tvillinger. De lurte på om jeg hadde værrapport framover. Vi seilte sammen videre sørover mot Lanzarote. Neste dag var det totalt blikkstille og vi ropte opp “Katja” og foreslo en stopp med kaffepause. Og da ble det bading i tillegg til at vindroret ble fikset og satt på plass. 
Denne dagen ble også min første dag med bading i sjøen. Fram til nå har jeg syntes vannet har vært alt for kaldt. Flott å få inspisert båten under vannlinja.
Siste natta begynte det å blåse og skye til skikkelig. Tordenskyer og mye lyn rundt hele horisonten. Plutselig, ikke langt fra Areciffe på Lanzarote så hadde vi alt rett over oss. Jeg har aldri opplevd lignende. Det lynte noe vanvittig og tordenskrallene var voldsomme. Vi var ikke langt fra Arreciffe og marinaen så det var ok å komme seg innafor moloen og fortøye. Vi ble 3 dager i Areciffe. Det var en tabbe og ikke bli mye lengre. Vi seilte ned til sydspissen av Lanzarote til marina Rubicon, men her var det mye dyrere og mindre tilbud til en seilbåt. Og dårligere å ligge. Det kom inn en del dårlig vær som tvang oss til å bli noen dager ekstra.
Endelig kom vi oss avgårde til Grand Kanaria. Lå til ankers forskjellige steder ei ukes tid før vi gikk inn til Mogan hvor jeg kan ha båten fram til den store overfarten. Jeg hadde sjekket ut flere plasser på flere av øyene, men stort sett fullt overalt. Mogan er en fin plass for å være men dårlig plass om man trenger å få utført ting på båten. Ingen båtbutikker og kun et fiskebåt verksted hvor fiskerene selv fikser. Der er ei kran så det er mulig å løfte på land. Men bra til mitt formål nå. Planen er å komme seg avgårde ca 1.12. Nå sitter jeg å skriver dette i Tromsø. Ingri er ombord og passer båten mens jeg besøker Vegard, Siri, Isak og Lilja. 24.11 er det retur til GC. Jeg ser fram til seilasen ned til Cap Verde og videre over dammen. Et til av flere mål er nå fullført.
S/Y Procyon 