Å være i paradis,være på tur i regnskog og å se hva orkaner kan gjøre.

Så var oppholdet på Grenada over og vi sjekket inn received_398015327682014 etter en kort seilas på Union Island i St. Vincent and the Grenadines.

Første stopp var altså Union Island, ei flott lita øy med en fin liten by.  Nå skulle vi tilbringe flere dager her og på flere av de nærliggende øyene. Tobago cays

og Bequia.  Alle har sin særegenhet.  Folket er alltid blide og fornøyde og noen forsøker  å selge noe, men de er ikke påtrengende og aksepterer et nei med det samme. Så lenge man sier nei med et smil. Noe får man likevel lyst å kjøpe. Det er greit å samle en og annen julegave  til man en gang kommer hjem igjen.

Tobago Cays var flott. Det ble 2 dykkerturer og en god del snorkeling. Det er som å være inne i et akvarium. Denne gangen fikk vi også sett skilpadder.  De svømte stort sett i vannflaten og dykket når de ble skremt. Tobago Cays er nasjonalpark og har strenge reguleringer med patruljebåter som kjører rundt og stopper alle som kjører for fort med dingy og tar betalt om man ligger på mooring. Ingri kom over et Portugisisk krigsskip på stranden. Disse manetene har lange tråder som er giftige. De bruker seilet til å forflytte seg. received_258900748199892

På Bequia måtte vi fylle vann. Det kom ut til oss med vannbåt.

Det blei nattseiling fra Bequia til Martinique.  Sjekket inn i Le Marin.  Martinique er Fransk så det blir nesten som Europa. Pengene er euro og ligger heller ikke noe etter i europeiske priser.  Le Marin er full av båter. Ikke 50 eller 100 men sikkert 1000 eller flere. Dette er mekka for mange Franske seilere og mange andre også selvfølgelig. Store verksteder og marinaer. Umulig å få plass i marina om det ikke er bestilt på forhånd.      Vi var bare noen dager før vi tok turen opp til Fort De France. Skikkelig vanskelig å finne gode ankringsforhold utenfor byen men lykkes til slutt å få ankret til å sitte.

Så mønstret Ingri Fjestad av for å reise noen uker på egenhånd og Jorunn Falkenhaug kom ombord. Dagen etter at Jorunn kom så seilte vi opp til Saint Pierre.

Sitat fra wikipedia:  Byen ble grunnlagt i 1635 av Pierre Bélain som var guvernør på den nærliggende øya Saint Kitts.  Saint-Pierre var hovedstad på Martinique fram til 1692, da setet for øyas myndigheter ble flyttet til Fort-de-France.  Saint-Pierre var fremdeles en av de viktigste handelsplassene i området, først og fremst på grunn av sukker- og slavehandel. Saint-Pierre hadde tidlig utbygd infrastruktur sammenlignet med andre steder i Karibia, med blant annet hestejernbane, elektrisk gatebelysning, botanisk hage og asyl.

Den 8. mai 1902 brøt vulkanen Pelée ut. Mellom 26 000 og 36 000 av byens innbyggere omkom i katastrofen. Av de 40 fartøyene som lå til anker , unnslapp bare to.

Det er mye ruiner fra vulkanutbruddet og mange er “bevart”. Det var en trivelig liten by og vi fikk mye innblikk i historien.  Vi var også i en ganske stor dyrehage som i utgangspunktet startet som en botanisk hage.

Den var bygd fint opp men det var egentlig litt trist å se en del av dyrene der. Hvert enkelt hadde ikke mye plass til rådighet.

Så gikk turen til ei øy jeg lenge hadde sett fram til.                                                            Dominica.                                                                                                                                               Øya ble skikkelig rasert av orkanen Irma september 2017.

Her bygges det opp igjen for fullt. Øya har historie i massevis. Fra nedslakting av indianere til slaveri.   Klipp fra wikipedia:

Omtrent hele Dominicas befolkning er etterkommere etter afrikanske slaver. Dominica er også en av få øyer i det østlige Karibia med før-colombianske karibiske indianere. Ca. 3000 bor på østkysten på sitt eget område. Færre enn 200 av øyas innbyggere er hvite. Befolkningsveksten på Dominica er veldig lav, mest på grunn av emigrasjon til mer utviklede karibiske øyer, Storbritannia, USA eller Canada.  Dominica ble selvstendig i 1978.

Vi sjekket inn i Roseau.

Den sydligste og “største” byen.  Dominica er ikke veldig turistisk selv om den har besøk av cruisebåter i Roseau som eneste cruisebåthavn. Vi lå ved mooringsbøye som tilhørte “Sea Cat” En nabo av han kjørte patruljer i mooringsområdet for å holde sikkerheta på plass for de som ligger til ankers eller på mooring. Dette er forøvrig den verste kaia jeg noengang har vært i nærheten av for å fylle vann. Men det sier litt om Irmas herjinger. 20190221_101632  DSC_0107

Sea Cat kjøpte vi også en guidet dagstur av til indianer området.

Vi var jo litt rundt om å så oss rundt. Tror nok de var glade for at ingen satt i denne bussen da treet falt over den. 20190223_122519    Bildene under viser kanobygging hvor de begynner med å hule ut en trestamme. Bilde 2 er en sukkerrørpresse, så litt utsikt, byggeskikk og hoder som ser ut over atlanteren.

Dette er et område som bare de bor i. Vi fikk litt innblikk i historia. Engelskmenn og Franskmenn slo seg sammen for å utrydde indianerene som flyktet og klarte å holde stand. Senere begynte Engelske og Franske å krige mot hverandre. Dominica ble etterhvert engelsk territorium fram til selvstendighet i 1978.

Så ble det bading i fossefall som avslutning på turen. Rart å bade i en foss og vannet holder over 20 grader. IMG-20190222-WA0000

Fra Roseau seilte vi noen fattige nautiske opp til en ankring.  Dårlig hold og vi havnet i drift og måtte gjøre nytt forsøk.  Ekstra mye kjetting ut og skikkelig trøkk akterover så satt vi. Vi var der to netter før siste korte strekket opp til Portsmouth. Her ble det mooringsbøye.

De har opprettet noe de kaller P.A.Y.S og formålet er å holde sikre mooringer og god sikkerhet for seilere som kommer inn.  Her var det mye oppbygging etter orkanen. Veldig hyggelige folk og guidet tur inn i regnskogen på elv først og dagen etter med minibuss.

Vår eminente guide “Providence” ( Martin) hadde møtt oss langt ute da vi ankom og spurte om vi skulle ha mooring hos PAYS, noe vi jo hadde bestemt at det ville vi. Han var en flink guide og hadde mye historie å fortelle om øya som han tydelig var veldig stolt av. Da vi gikk litt i regnskogen så var han framme og formelig hugget seg fram med macheten. IMG_1887

Han lagde en fin liten fugl av blader han røsket med seg og satte en fin blomst i. Han forsto å imponere sine turister.

Alle stedene vi har vært har sine lokale markeder. Noen større enn andre. Tidlig lørdag er alltid beste tid for de beste frukt og grønnsakene. 20190216_093959 Vi var samtidig som karnevalstiden på Dominica. Det var full fest 5 dager til endes med dans i gatene hele døgnet. En stor lastebil kjørte rundt med et band og høytalere. Man trengte ikke være på land for å høre musikken.  Man ser ikke mange fulle folk, men man ser mange rusa. De røyker weed (mariuhana) som andre røyker sigaretter. Det er helt vanlig og jeg snakket med flere om det og de syns tobakk og alkohol ikke er bra, men weed er.  Er det vi eller dem som ikke har skjønt det.

 

20190304_075058

Et knippe bilder fra Dominica.  Lar dem tale for seg selv.

Vi seilte fra Dominica og rett opp til Antigua. Her har vi marina plass og nå er det Finnmarksløpet som gjelder. Hanna Lyrek kom til mål som vinner av 500 og i skrivende stund befinner teten i 1200 seg i Karasjok. Litt tid til å jøre noe på øya har vi da. Jorunn har vært på løpeturer og vandreturer i tillegg til strand og snorkling. Jeg har holdt meg til strand, snorkling og en dykkertur. Vi dykket blant masse fisk og hai. Riktignok små hai. Ikke de store som kan finne på å spise oss. En flott dykkeropplevelse. Vi fant også et stort gammel anker fra Admiral Nelsons tid. For den intreserte les historia på Wikipedia for Antigua. Her er et lite klipp.::

Antigua og Barbuda ble oppdaget av Christofer Columbus i 1493, og det var han som gav den største øya navnet Antigua. De første europeerne som bosatte seg på øyene var spanjoler og franskmenn, men også de forlot øyene på grunn av ferskvannsmangel. Antigua kom under britisk kontroll i 1632 og Barbuda i 1678. Britisk innvandrere magasinerte regnvannet slik at de kunne bosette seg på øyene og dyrke jorda med slaver fra Afrika som arbeidskraft. De dyrket blant annet tobakk og ingefær.                   I 1666 brøt det ut krig mellom Storbritannia og Frankrike. Den franske guvernøren på Martinique invaderte Antigua og bortførte alle slavene. Britene gjenerobret øya i 1676.

I 1736 var slavene majoriteten av innbyggerne i landet, og deres leveforhold var elendige. En slave planla å drepe alle de hvite i landet, men planen ble oppdaget og avverget.

I morra skal båten på land for en bunnvask og så starter vi å seile langs kysten av denne rikmannsøya opp til Barbuda og så sørover igjen til Guadeloupe. 20190308_173545

Det er noen enorme seilbåter som ligger i havna. Mastehøyde ca 70 m. Blir nesten aldri seilt da belastninga på rigg blir enorm. Flere av de går mellom her og Middelhavet men det er for motor. Mannskapet ser nesten aldri eierne.  Dette er lekegrinda til de rike. Og her er vi med en 38 foter fra 1982.  Da kommer jeg innpå en gang til før turen starter hjemover i midten av mai.

 

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s